silkeveiene

100 politimenn slo til: Stasjonsjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon og visepolitimester Roger Andresen forteller mediene om politiets rekordstore aksjon mot organisert narkotikasalg i Oslos gater. Foto: NTB/Scanpix

30. september 2014, et skjult forum på det «mørke nettet».

«Stor aksjon i Oslo nå. Håper ikke norske selgere er berørt», skriver personen bak dekknavnet «Olanord».

Flere andre er også nervøse. De skriver. Lurer. Hvem er aksjonen rettet mot? Er de oppdaget? Avslørt?

Gjennom hele dagen sender pressen direkte. Utpå ettermiddagen møter visepolitimester Roger Andresen blitslampene. Visepolitimesteren forteller fornøyd om den største narkotika-aksjonen i Norge på mange år. Over hundre politifolk har slått til mot tretti adresser for å knekke narkotikasalg.

Frykten for onkel blå slipper taket når politiaksjonen viser seg å være rettet mot et miljø i Oslos gater. Ingen fra det skjulte forumet ser ut til å være rammet. Og snart er det «business as usual» på det «mørke nettet».

Tilliten til lagene med beskyttelse de skjuler seg bak, er gjenopprettet. Tilliten til systemet, og Posten, er gjenopprettet.

Til narkotikanettverket «Norwegiancom» skriver en kunde:

«Stol på Norge til Norge. Alltid»

Den dypeste delen

Februar, 2014, på clearnet.

«Du vil se ting der, som du egentlig ikke ønsker å se»

Slik introduseres det mørke nettet på Reddit.com, som bruker slagordet «internetts forside» om seg selv. Men internett har en underside, eller en underskog. Et sted hvor ikke Google når ned.

Der ligger informasjon som ikke bevisst skjules, men som søkemotorene ikke finner. Med dagens teknologi når ikke Google nettområdene på «det dype nettet». Passordbeskyttede sider, betalt innhold og databaser utgjør en stor del av innholdet.

Ingen vet hvor mange nettsider som befinner seg her, men underskogen er flere hundre ganger så stor som det søkbare nettet. Kanskje er den flere tusen ganger større.

På den «dypeste» delen av det dype nettet finnes et sted hvor ingen legger igjen data, eller spor, med vilje.

«Tor stinker»

Lag på lag:TOR-programmet anonymiserer nettrafikken til brukerne i flere forskjellige lag av sikkerhet. Foto: torproject.org

1996, USA.

Midt på 90-tallet jobber militære dataeksperter med å hindre at fremmede makter kan avlytte amerikanske marinefartøy. Etter kort tid fanger dataekspertenes resultater oppmerksomheten til Defence Advanced Research Projects Agency (DARPA). Det er etaten i Pentagon som utvikler fremtidens militærteknologi, og gir seg selv ubeskjeden omtale:

«Vår historie med fundamentale vitenskapelige gjennombrudd har endret verden slik vi kjenner den»

TOR-prosjektet skal gi DARPA rett.

I 2002 presenterer dataekspertene The Onion Router project (TOR), et anonymiseringsprogram som skjuler brukerens digitale fotavtrykk. To år senere frigir det amerikanske forsvaret kildekoden. Den videre utviklingen av anonymiseringsprogrammet sikres med midler fra en multinasjonal interesseorganisasjon for digitale rettigheter og Human Rights Watch. Arbeidet med TOR kan fortsette.

Over ti år senere skal varsleren Edward Snowden avsløre at TOR er et av få steder man kan føle seg relativt trygg for elektronisk overvåkning. Programmet frustrerer selv det mektige amerikanske etterretningsbyrået NSA, som lager en presentasjon som er blant dokumentene Snowden lekker. Tittelen er "TOR stinker."    

Gutta som leverer

Mai 2014, på kryptomarkedet Agora, det mørke nettet.

Godteributikken: Narkonettverket Alfa&Omega skryter over å ha gjennomført 1000 narkohandler på nå nedlagte kryptomarkeder som den opprinnelige Silk Road, Black Market Reloaded og Sheep. Foto: Skjermdump

Denne offensive introduksjonen stammer fra butikken til nordmennene bak dekknavnet Alfa&Omega, som er et av de mest aktive norske nettverkene på det mørke nettet.

Alfa&Omega operer på flere forskjellige markedsplasser, kalt kryptomarked. Markedene er som internasjonale godteributikker for personer som er ute etter narkotika, våpen, stjålet informasjon, lugubre dataprogram og falske varer. Alt kan kjøpes.

Kryptomarkedene lar narkolangere presentere varene sine, og formidler kontakt med potensielle kunder. Gjennom 2014 konkurrerer flere forskjellige kryptomarked om de anonyme kundenes gunst. Agora er størst, men hvert marked er befolket av tusenvis av narkotikaselgere. Fra Nederland, Tyskland, USA. Og Norge.

Både kundene og kryptomarkedenes fysiske adresser skjules av TOR-systemet. Det gjør at den lyssky aktiviteten ikke skal avgi digitale spor som kan lokalisere dem i den virkelige verden.

Følg karavanene

2014, i Tor-nettverket.

To og en halv millioner mennesker beveger seg gjennom TOR-systemet hver dag. De ønsker ikke at myndigheter og politi skal finne ut hvem de er, spore opp hvor de befinner seg, eller lese av hvilke nettadresser de besøker.

- Internettrafikken din sendes gjennom tre tilfeldige servere i TOR-nettverket før trafikken går videre - ut på det åpne internettet, forklarer Runa Sandvik.

Den norske kvinnen jobbet fire år i organisasjonen bak TOR, etter å ha studert ved NTNU i Trondheim.

Forklarer systemet: Etter NTNU-studier begynte Runa Sandvik å jobbe med TOR-prosjektet. Foto: Odd Mehus

TOR har over 6000 servere over hele kloden. De er satt opp av frivillige for å anonymisere nettrafikken til brukerne av programmet.

TOR skjuler brukernes trafikk ved å sende den gjennom de tre ulike lagene med servere før den går ut på nettet.

- Server nummer 1 vet at du er den som bruker TOR. Server 2 vet kun at noen bruker TOR. Server 3 vet at noen bruker TOR, men kan ikke finne ut hvem personen er, sier Sandvik om systemet. 

Få nordmenn hadde tilgang til TOR før Edward Snowden avslørte omfanget på amerikansk overvåkning av internett. Etter avsløringene gikk det norske brukertallet på TOR seksgangen, nærmest over natta. Plutselig sendte 14 000 nordmenn nettrafikken sin gjennom TOR hver dag for å være anonyme. Men det er ikke bare amerikanske etterretningstjenester enkelte av de norske brukerne ønsker å skjule sporene sine for.

Å komme seg inn på det mørke nettet krever teknologisk interesse nok til å forstå TOR-systemet. Og kommer man inn, så må man vite hvor man skal.

På det vanlige nettet forteller adressene noe om nettsidene. De er logisk oppbygd, og har man ikke adressen så kan man alltids søke med Google. På det mørke nettet består lenkene av tilsynelatende tilfeldig valgte bokstaver og noen tall. De inneholder i tillegg «.onion», som forteller at alle identifiserende opplysninger skjules i TOR-nettverket.

For å finne frem til narkotikasalget på det mørke nettet, måtte man lenge ha tilgang til lenkene til kryptomarkedene. Eller få hjelp fra kjentmenn til «å følge karavanene».

Silkeveiene

På 1800-tallet brukte den tyske geografen Ferdinand von Richthofen begrepet «Silkeveiene» om karavanerutene mellom Europa og Asia. «Silkeveiene» var viktig for utveksling av tankegods og teknologi og for handel med ulike typer varer.

Et «Amazon.com for ulovlige varer og narkotika». FBI

Ifølge Store Norske Leksikon hadde rutene sin siste storhetstid før mongolriket gikk under rundt 1370. I et offentlig bibliotek i San Francisco ble den moderne «Silkeveiens» storhetstid avsluttet 1. oktober 2013 da agenter fra FBI stormet frem til Science Fiction-avdelingen hvor en 29-åring satt og leste.

29-åringen har det amerikanske speiderforbundets høyeste utmerkelse. Speideren er også mesterhjernen bak det opprinnelige kryptomarkedet kjent som «Silkeveien», ifølge myndighetene i USA.

«Silkeveien» lå skjult i det mørke nettet, kun tilgjengelig for brukere av TOR. FBI omtalte kryptomarkedet som et «Amazon.com for ulovlige varer og narkotika».

Stengt: Etter over to år lyktes FBI omsider med å beslaglegge det første store kryptomarkedet, Silk Road. En 29-åring skal ha tjent 490 millioner kroner på brukernes narkotikahandler. Foto: FBI

I et manifest, som møtte innloggede brukere, ba «Silkeveiens» bakmann om å bli kjent som et sentrum for frihet og frihandel. Påtalemyndigheten mener 29-åringen tjente 490 millioner kroner på de rundt én million frihandlende brukerne av kryptomarkedet.

Han risikerer tiår i fengsel. Speideren nekter all skyld.

Fingerspisser med tape

13 Oktober 2013, Helsingborg, Sverige.

På fersk gjerning: Denne mannen ble pågrepet av svensk politi, siktet og etter hvert tiltalt og dømt for å ha stått bak 1880 narkotikahandler på et kryptomarked. Han sendte ut 20-30 brev med narkotika per dag.

Noen dager etter razziaen mot biblioteket i San Francisco blir to svensker arrestert i Skåne. Pågripelsene går rolig for seg. Den skjulte etterforskningen bak pågripelsene, er den eneste rettet mot narkosalget på det mørke nettet i Skandinavia.

Noen lokale polititjenestemenn fattet interesse for det som foregikk på kryptomarkedene i begynnelsen av 2013. Ti måneder senere har de samlet nok informasjon til å slå til.  

I etterforskningsdokumentene som Adresseavisen sitter på, går det frem at de to pågrepne svenskene hadde et omfattende behov for å poste brev. Spaningsrapporter forteller om at den ene gikk i forskjellige postkasser med 20-30 brev om dagen.

Brevene ble postet med fingerspisser tildekket av tape.

Vakuum

November 2013 til våren 2014, det mørke nettet.

Razziaen i San Francisco etterlot seg et vakuum på det mørke nettet. Andeler i et narkotikamarked verdt hundrevis av millioner av kroner i året er satt i spill.

Etter kort tid spretter kryptomarkeder opp som paddehatter. De nye kryptomarkedene følger tradisjonen fra Silkeveien, og bruker navn som bærer historiske referanser til handel og fritenkning.

Adresseavisens kartlegging viser at de norske nettverkene har valgt ut fire internasjonale kryptomarked som sin base:

• Agora, som var markedet i den greske bystaten, er i dag det største og skal være det sikreste kryptomarkedet. Agora lider imidlertid under det høye sikkerhetsnivået og får klager på responstiden.
• Evolution, er det nest største markedet. Evolution ansatte en egen PR-ansvarlig våren 2014.
• Pandora er oppkalt etter den første kvinnen på jorden, ifølge gresk mytologi, og betyr «giver av alt». Kryptomarkedet lanserte i høst kundeservice både på engelsk, fransk og tysk.
• Cloud-Nine markedsfører seg som «et mørkt marked med en lys side». Kryptomarkedet skal være drevet av en kvinne, og deler av overskuddet gis angivelig bort til veldedige formål.
• Silk Road 2, er reinkarnasjonen av det opprinnelige kryptomarkedet. Siden følger opp originalens stortenkende visjon. Beskjeden som møter kundene er:

«Selv om våre fiender beslaglegger våre servere, fryser våre bitcoins og arresterer våre venner kan de ikke stoppe dere: Vårt folk. Dere skriver historie med hvert eneste kjøp på disse sidene.»

Penger er alt

Krever nye metoder: James Martin er en av få som har forsket på de internasjonale kryptomarkedene. Martin mener at tradisjonelle etterforskningsmetoder ikke kan brukes på denne nye narkotikatrafikken. Bildetekst. Foto: Ole Martin Wold

Flere av kryptomarkedene forsøker å legitimere sin eksistens med ideologiske utspill. Men å ta del i ideologien er ikke gratis.

Noen av kryptomarkedene ønsker å bli assosiert med libertariansk tankegods. De ser på seg selv som frihetsforkjempere mot statlig regulering. dr. James Martin

Kryptomarkedene skal ha betaling for infrastrukturen som hjelper narkotikanettverkene å få solgt kokain, amfetamin, ecstasy, LSD og hasj til gud og hvermann.

For hver handel som gjennomføres, skal kryptomarkedet ha en prosentandel av vareprisen. Og før en narkotikaselger kan ta i bruk en salgskonto, må langeren betale opp mot 3200 kroner i avgift til kryptomarkedets bakmenn.

Deretter står kryptomarkedets systemer til pushernes disposisjon og de kan selge narkotika til hvem som helst som logger seg inn via TOR-nettverket. 

- Noen av kryptomarkedene ønsker å bli assosiert med libertariansk tankegods. De ser på seg selv som frihetsforkjempere mot statlig regulering, sier dr. James Martin.

Martin underviser i etterretning og politivitenskap ved Macquarie universitetet i Sydney, Australia. Han har en doktorgrad i kriminologi og er en av få som har forsket på kryptomarkedene.  

- Ikke alle kryptomarkedene er like opptatt av politisk filosofi. Andre har beina mer plantet på jorda. De ser på seg selv som kriminelle, konstaterer Martin.

De norske narkotikanettverkene har tatt hver sine deler av narkotikatrafikken på kryptomarkedene. Alfa&Omegas hovedområde er kokain, hasj og ecstasy. De opererer på Agora, Evolution og Silk Road 2.

Adresseavisens gjennomgang av de norske nettverkenes aktivitet på det mørke nettet knytter over 5500 narkotikahandler til de norske aktørene i løpet av ett år. Gjennomgangen er basert på kundetilbakemeldinger, søk i databaser som lagrer krypteringsnøklene de ulike aktørene bruker for å identifisere seg og nettverkenes egne tall.

Alfa&Omega-nettverket forteller selv at de allerede har stått for «nesten 1000» narkohandler på kryptomarkeder som er nedlagt. På under ett år. 

Da Adresseavisen kontaktet Alfa&Omega, svarte nettverket kort via kryptert e-spost:

- Hva lurer du på?

Spørsmålene om nettverkets aktivitet, forble ubesvart.

Straffefritt: I dag slipper veldig mange unna med narkobestilling fra nett. Lars Holmen er leder i Norsk Narkotikapolitiforening, han bekrefter at politiet har for lite kunnskap om det som foregår. Foto: Ole Martin Wold

Nettverkene sender narkotikaen til kundene med innenrikspost som ikke kan spores. Det eksisterer ingen statistikk for beslaglagt innenrikspost. Fordi ingen kontrollerer brevposten.

1023 saker som gjaldt narkotikaforsendelser ble avgjort av påtalemyndigheten i fjor. Kun i 33 av disse ble det idømt fengselsstraff.

Det er tre prosent av sakene. 

- Å bestille narkotika fra nettet er nærmest straffefritt, ser det ut til, sier Lars Holmen, som er leder i Norsk Narkotikapolitiforening.

Men mens antallet beslaglagte brev med narkotika øker kraftig fra år til år, er henleggelsestallene fryktelig stygge. Tid- og ressurskrevende etterforskning får skylden.

- Tilgangen på bevis er vanskeligere. Det som er skremmende er at man får en annen rettstilstand for narkotikaforsendelser per post. Sjansen for å bli straffet er veldig mye større dersom man kjøper på gata, sier Lars Holmen.

Statistikken Holmen kommenterer, forteller om postforsendelser som kommer fra utlandet til Norge og blir stoppet under tollinspeksjon på Gardermoen eller på Alnabru i Oslo. Tallene sier imidlertid ingenting om narkotikasalg innenfor rikets grenser.

Der har de norske narkotikanettverkene som opererer på det mørke nettet, oppdaget et smutthull som gjør at business kan gjøre nærmest helt uten risiko.

Ingen papirspor

- Jeg tror det er veldig mye narkotika som sendes internt i Norge, sier Jon Aspelund, kontorsjef i Tollvesenet i Oslo og Akershus.

Vi kommer over en del narkotikabrev, men hadde noen gått inn og sett på det så hadde det blitt mer. Mye, mye mer. Det hadde vært en stor jobb. Jon Aspelund, Tollvesenet

Vanlig A-post, som fører narkotikaen til Alfa&Omega og de andre nettverkene frem til de norske kundene, reiser fritt, så lenge porto er betalt. Posten sjekker ikke innholdet. Politiet har ikke adgang til å ta i brevene uten en rettslig kjennelse. I Trondheim sorteres posten på Sluppen.

–Jeg har aldri opplevd at politiet har kommet med en rettslig kjennelse for å stoppe et brev, sier stabsleder Anders Stenseth i Posten Midt-Norge.

Kontorsjef Jon Aspelund har ansvaret for postkontroll på terminalene på Gardermoen og Alnabru i Oslo. Tollvesenet ser kun på utenlandspost, men av og til kommer tollerne over innlandspost, mer eller mindre tilfeldig. Aspelunds erfaringer forteller om stor aktivitet, som ingen rører.   

- Vi kommer over en del narkotikabrev, men hadde noen gått inn og sett på det så hadde det blitt mer. Mye, mye mer. Det hadde vært en stor jobb, sier han.

Mellom 2011 og 2014 avslørte politiet i Trondheim et dopingnettverk blant annet ved hjelp av sporingsnummer på postpakker. Sporingsnumrene lagres hos Posten, og kunne brukes til å følge pakker med doping og penger på kryss og tvers av Norge. Operasjon Gilde førte til rekordstrenge dopingdommer fra Sør-Trøndelag tingrett.

- Det ville vært betydelig vanskeligere å etterforske saken hvis de brukte brev. Vanlig A-post etterlater ikke et papirspor og vi ville hatt mye mindre og gå etter, sier en av etterforskerne fra Gilde-saken. 

Ifølge leder Lars Holmen har ikke narkotikapolitiforeningen holdepunkter for å si noe om et innenriksmarked for narkotikasalg fra det mørke nettet.

Det er liten, eller ingen, kunnskap om markedet Alfa&Omega skryter av å ha gjennomført 1000 narkohandler i.

Høy kvalitet: Nettverket Alfa&Omega hevder at renhetsgraden på dette kokainet er 73 prosent. Det er oppsiktsvekkende høyt, ifølge erfarne politietterforskere. Foto: Skjermbilde

I 2014 har minst 369 kunder gitt Alfa&Omega poeng. Gjennomsnittsummen fra de 302 tilbakemeldingene gir nesten full uttelling. Alfa&Omega har 4,95 av 5 mulige.

Det er kun personer som har gjennomført transaksjoner på kryptomarkedene som har adgang til å gi tilbakemeldinger. Systemet er satt opp slik for å hindre at narkotikanettverkene gir seg selv toppkarakterer. Juks slås strengt ned på av bakmennene.

Kundene på kryptomarkedene skal beskyttes slik at ingenting forstyrrer handelen. All narkotikashopping må betales med Bitcoin, en nær anonym, digital valuta. Bitcoin-transaksjonene går ikke gjennom banksystemet.

Pengestrømmene fra titusenvis av narkotikahandler registreres ikke av tradisjonelle finansinstitusjoner.

Ikke følg pengene

Innfløkt: Ifølge professor Kristian Gjøsteen kan den digitale valutaen Bitcoin gjøre politietterforskninger mye mer kompliserte. Bitcoin gjør det svært vanskelig å følge pengestrømmer. Foto: Ole Martin Wold

Bitcoin er et dataprogram som så dagens lys i 2009. Programmet er laget av «Satoshi Nakamoto», et pseudonym som skjuler en eller flere ukjente opphavsmenn. Bitcoin er den gangbare valutaen på det mørke nettet.  

Ressurssterke kriminelle har alltid hatt muligheten til å lage innfløkte systemer for pengeoverføring. Med bitcoin er teknikkene tilgjengelige for kriminelle med mindre ressurser. professor Kristian Gjøsteen, NTNU

- En bitcoin-«konto» består av to ting: en hemmelig nøkkel og en offentlig «adresse». For å bruke pengene som står på kontoen må man kjenne den hemmelige nøkkelen. Nøkkelen og adressen er i utgangspunktet ikke knyttet til noen personer, sier professor Kristian Gjøsteen ved institutt for matematiske fag ved NTNU.

For å handle på kryptomarkedene, må kundene veksle inn vanlige penger i bitcoins før de overføres til selgeren. Avansert kryptografi i form av digitale signaturer beskytter Bitcoin-brukernes penger.

Bitcoin slår beina under en vanlig etterforskningsmetode: 

Det gjør det veldig vanskelig å følge pengene.

- Se for deg at person A veksler inn kroner i bitcoins før de sendes til person B. Person B veksler bitcoins tilbake til kroner. Vekslingen mellom kroner og bitcoins vil være sporbar, men ikke selve overføringen av bitcoins mellom person A og B. Det gjør det vanskelig for politiet å følge pengestrømmen, sier professor Gjøsteen.

Kryptomarkedenes infrastruktur legger i tillegg ekstra lag med anonymitet rundt hver pengetransaksjon. Bitcoin-summen splittes i mange mindre deler, før de mindre beløpene sendes gjennom en mengde andre kontoer i systemet. Narkotikaselgeren får til slutt inn beløpet han skal ha, som summen av de mindre delene.

- Beløpet må gjennom en slags «miksmaster» før det kommer frem. Pengene skjules i en skog av lignende, mindre transaksjoner før det når mottageren. Da kommer beløpet fra kontoer som er vanskelig å knytte til selger eller kjøper. Slik skjules identiteten til kriminelle, sier Gjøsteen. 

Kjeden med transaksjoner registreres imidlertid i en Bitcoin-database som ligger åpent tilgjengelig på internett. Det er lett å lese av dataene. Men å koble transaksjoner og kontoer til fysiske brukere kan være svært komplisert.

Systemet gir kriminelle et pengesystem tilgjengelig hvor de ikke er sårbare for å få tjenester kansellert av store selskaper som Visa, Mastercard og Paypal.

- Ressurssterke kriminelle har alltid hatt muligheten til å lage innfløkte systemer for pengeoverføring. Med bitcoin er teknikkene tilgjengelige for kriminelle med mindre ressurser. Siden det er så billig, er det også mulig å bruke det for små beløp, sier professor Gjøsteen.

Myndighetene har ikke adgang til å fryse Bitcoin-kontoer. 

- Det kreves store ressurser for å identifisere noen på bakgrunn av informasjon fra bitcoin. Jeg kjenner ikke til saker hvor politiet har angrepet bitcoin-transaksjonene og oppklart sakene, sier Gjøsteen.

Bitcoin er forbudt i flere land. I Norge er Bitcoin tillatt, men Finanstilsynet advarte likevel mot risikoen ved å bruke valutaen i fjor. Finanstilsynet viste videre til at Bitcoin kan misbrukes.  

- Det er mange utfordringer knyttet til bruk av digitale valutaer, konstaterer spesialrådgiver Harald Haare i Norges Bank.

Verdens største bank, den kinesiske sentralbanken, bannlyste Bitcoin i fjor. Frykt for hvitvasking av kriminell omsetning, skal ha vært en av årsakene.

Tomme for hjernedop

Vasker GPS-data

Fjerner informasjon: Narkotikanettverkene er nøye med å ta GPS-data ut av bildefilene før de lastes opp for å vise frem produktene. Foto: Skjermdump

Det blir en travel høst for Alfa&Omega. Kilosblokken med kokain forsvinner på rekordtid.

- Vi har kun 15 gram cola igjen, skriver nettverket 25. september.

En rekke sikkerhetsmanualer er tilgjengelig i skjulte forum på det mørke nettet. Der deler narkoselgere informasjon etter best practice-metoden.

«Narkotikahunder – hva de kan og ikke kan lukte», «hvordan pakke narkotika», er blant manualene. I tillegg kommer gjerne oppdatert informasjon om rutinene til postvesenet i ulike land. De norske nettverkene har tilgang til informasjonen. De vet godt at organisert narkotikakriminalitet straffes svært strengt i Norge. 

Ifølge statsadvokat Geir Evanger, er strafferammen for salg av mer enn 50 gram kokain opp til ti år i fengsel. Mer enn tre kg kokain kan føre til landets strengeste straff under skjerpede omstendigheter. 21 år bak murene.

Alfa&Omega-nettverket er en av få norske aktører som tilbyr kokain. Nettverket deler mye informasjon, men ingen identifiserende opplysninger. Bilder tatt av en plate kokain på sørlandsavisen Fædrelandsvennen underbygger at nettverket har base innenfor Norges grenser.

Selv om både nettverket og kundene opererer bak dekknavn, er under beskyttelse av TORs anonymiseringsnettverk og gjør business på et kryptomarked skjult blant datatrafikken i det samme nettverket, så slurver ikke Alfa&Omega med sikkerheten:

Kokain-bildene er vasket i et eksternt program. Det ligger ingen GPS-koordinater eller andre opplysninger igjen i bildefilen som kan avsløre hvor i landet nettverket befinner seg.

Norges spydspiss

«Internett spiller en stadig viktigere rolle i hvordan narkotika selges. Utfordringene øker ved at anonyme nettverk – såkalte darknets - i stadig større grad brukes til salg av narkotika.»

Disse to setningene er Europols analyse av det internasjonale narkotikasalget som foregår på kryptomarkedene. Linjene som er skjenket temaet, er hentet fra en 79 sider lang rapport som analyserer utviklingstrekk ved den europeiske narkotikavirkeligheten i 2014.

European Cybercrime Centre (ECC) ble opprettet av Europol i fjor. På høsten 2014 publiserer ECC en trusselvurdering av organisert kriminalitet på nettet.

I den tykke rapporten pekes narkotikatrafikken på kryptomarkedene ut flere ganger. Europeisk politi må styrke innsatsen mot selgere, kjøpere og bakmenn, slås det fast. Konklusjonen er overtydelig. Noe må gjøres med kryptomarkedene. Nå:

- Nettmarkeder som formidler kjøp og salg av narkotika utgjør en trygg havn for kriminelle.

I Kripos' egen rapport for 2014, nøyer Norges spydspiss «for bekjempelsen av organisert og annen alvorlig kriminalitet» seg med å sitere fra flere år gamle Europol-dokumenter. Fra 2011-utgaven henter Kripos frem følgende:

«I analyser kommer det også frem at ulovlige narkotiske stoffer selges via nettsteder med begrenset tilgang» Så slår Kripos fast at norsk politi i 2012 gjorde flere beslag av narkotika bestilt over internett. I en strategi-rapport for perioden mellom 2011 og 2015 påpeker Kripos videre at: «Politiets evne til å ta i bruk ny teknologi vil få avgjørende betydning i årene fremover»

Kripos skal bistå norske politidistrikt som sliter med vanskelige saker. Ifølge leder Eivind Borge, ved avdeling for Taktisk etterforskning, så er internasjonalt samarbeid avgjørende for å bekjempe alvorlig cyberkriminalitet.

- Dette er et kriminalitetsområde som er grenseløst, og hvor norsk politi er helt avhengig av et tett internasjonalt samarbeid, sier Borge.

Narkotika fra det mørke nettet bestilles og adresser utveksles ved hjelp av krypterte meldinger mellom kjøpere og selgere som skjuler seg i TOR-nettverket. Stoffet fra de norske nettverkene går først ut i den virkelige verden når det postlegges.

Griser kommer til å fly den dagen et av disse brevene blir stanset. Narkotikakjøper

En helt avgjørende del av virksomheten er narkotikanettverkenes evne til å forkle varene sine.

Selv om stoffet sendes i A-post, legger langerne stor innsats i å pakke inn narkotikaen slik at den ikke skal kunne bli oppdaget ved inspeksjon. Pakkingen kalles «stealth», og varierer i kvalitet fra selger til selger. «Stealth», eller å unngå å bli oppdaget, er sentralt for vurderingene kundene skriver om selgerne på kryptomarkedene.

Vanlig A-post: En kunde Adresseavisen har snakket med, forteller at narkotikaen pakkes mest mulig for å se ut som brev. Foto: Ole Martin Wold

«Stealth» skal belønnes i omtale, men den skal aldri beskrives konkret. Ingen skal avsløre narkotikanettverkenes metoder.

Den norske narkotikaselgeren «Liveincontainer» er blant dem som høster mest ros for sine pakkerutiner. En euforisk kunde skriver:

«Pakkingen, omg haha. Pakkingen er utrolig! Masse innsats legges inn og det betaler seg. Griser kommer til å fly den dagen et av disse brevene blir stanset hahaha, det er for godt til å være sant»

Personen som skjuler seg bak «Liveincontainer» har ikke svart på Adresseavisens henvendelser.

Veldig høyt sikkerhetsnivå

Selv om vanlig A-post ikke spores i Norge, viser Adresseavisens undersøkelser at narkotikanettverkene har etablert sinnrike systemer for å skjule dopet i konvoluttene.

Narkotikaen vakuumpakkes. Enkelte selgere vakuumpakker stoffet flere ganger, for å hindre fuktighet og lukt. Så plasseres dopet i mylarposer før det havner i en konvolutt. Mylar er en slags metallisk film som holder lys og luft ute. Noen selgere bruker i tillegg polstrede konvolutter, slik at det skal være vanskelig å kjenne innholdet.

Kundenes navn og adresse skrives ikke på brevene. Håndskrift må aldri avsløres. De fleste nettverkene er nøye med å bruke adresselapper skrevet ut fra pc-er.

Dokumentene fra opprullingen av det svenske nettverket i Skåne, forteller om etterforskere med liten tilgang til DNA-bevis. Adresselappene er påført konvoluttene med hansker, for å unngå fingeravtrykk. 

- Narkoselgerne har et veldig høyt sikkerhetsnivå. De er veldig dyktige på det området og det gjør det svært vanskelig for politiet, sier Jimmy Arkenheim, som var sentral i etterforskningen i Sør-Sverige.

Ingen kompromitterende detaljer: Narkotikalangeren «Kvalitetsbevisst» opererer med et eget skjema for bestilling. Der skal det kun brukes tall for å bestille narkotika. Alle identifiserende opplysninger holdes utenfor. Foto: Skjermdump

En av de norske narkolangerne som har vært i virksomhet lengst kaller seg «Kvalitetsbevisst». Personen bak har tatt sikkerheten et hakk videre. «Kvalitetsbevisst» krever at kundene bruker et skjema for å bestille narkotika. Kundene tildeles et eget nummer. De ulike stoffene som «Kvalitetsbevisst» tilbyr har også et eget nummer. Begge numrene må føres inn i bestillingsskjemaet.  

På denne måten mener «Kvalitetsbevisst» at narkohandlene ikke etterlater seg spor.

- Det blir umulig å knytte dere til noen salg, skryter han.

Adresseavisen har forsøkt å komme i kontakt med personen bak dekknavnet «Kvalitetsbevisst» i forbindelse med denne saken. Henvendelsene har forblitt ubesvarte.

«Ytterst velorganisert»

Lett tilgjengelig for ungdommer

Fikk opplæring: En 16 år gammel gutt, som Adresseavisen sporet opp på det mørke nettet, fikk hjelp av andre brukere da han lærte seg krypteringsverktøy på et undergrunnsforum knyttet til et av kryptomarkedene. Foto: Ole Martin Wold

Helsingborgs tingsrätt fant det særlig straffeskjerpende at 30-åringen har kunnet stå for så mange salg, til så mange forskjellige personer.

«Systemet gjorde at terskelen for å kjøpe narkotika har blitt senket, og salg har skjedd uten kontroll av kjøperne, noe som innebar at narkotika har blitt gjort lett tilgjengelig for ungdommer», skriver dommeren, og ilegger mannen 8 års ubetinget fengselstraff.

Politiets ransakelse av postkassene 30-åringen brukte, avdekket hundrevis av brev til store og små steder i Sverige. Stockholm, Umeå, Örebro, Sundsvall, Falun. Alle skal få. Blant konvoluttene fant etterforskerne brev adressert til Norge.

Til Oslo. Ålesund. En kvinne i Namsos.

Og tre menn i Trondheim.

Etter at konvoluttene ble fotografert av svensk politi, fikk narkobrevene passere og fortsette ferden over kjølen mot mottagerne i Norge.  

Våren 2014, på et undergrunnsforum, det mørke nettet.

«Alltid bra å være litt for paranoid, enn å være for lite paranoid», bemerker den norske narkolangeren «No Risk» i en diskusjon om «operations security», kjent som opsec, på et forum tilknyttet kryptomarkedene.

Begrepet opsec er lånt fra etterretningssjargong. Det henviser til forholdsregler man må ta for ikke å bli avslørt. «No Risk» ble aktiv selger på det mørke nettet i januar 2014. «No Risk» hevder å ha stått for over 100 narkosalg på en måned. Fra databasesøk kan Adresseavisen se at «No Risk» er registrert med opp mot 200 salg. «No Risk» profilerer seg på MDMA, som er virkestoffet i ecstacy.

«Vi har distribuert over 2kg MDMA på under 6mnd.», forteller «No Risk» til kundene.

I løpet av våren så EUs narkotikabyrå seg nødt til å gå ut å advare mot at MDMA var på full fart inn i europeiske narkotikamarkeder.

- Potensielt giftige nivåer av MDMA i tabletter kan føre til alvorlig skade, og har ført til dødsfall i England og Nederland, skriver European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction 5. mars.

I tillegg til MDMA, tilbyr personen bak «No Risk» LSD, amfetamin og marihuana til kunder i Norge, og i andre land. På litt brokete bokmål forklarer «No Risk» for andre brukere at det er små sjanser for å bli tatt for narkosalg:

«Om selger skulle bli tatt, saa vil Politi ha store vansker med aa bevise at han selger paa nett/over lande grenser.»

Litt senere på våren slutter «No Risk» å svare på kryptomarkedene. Frustrerte kunder som har betalt, men ikke fått narkotika, klager. De spør hvorfor «No Risk» har gått under jorden.

«No Risk» har heller ikke besvart Adresseavisens henvendelser.

Sinte kunder: Tilbakemeldingene til selgeren «No Risk» lider av narkotikalangerens plutselige fravær våren 2014. Foto: Skjermdump

Postkassen på vestkanten

14. April 2014, Ullern, Oslo.

En mann (24) blir pågrepet på beste vestkant i det han henter et brev. Politiets spanere har fulgt 24-åringens bevegelser frem til en postkasse som ikke bærer mannens navn. Den tilhører heller ikke noen av beboerne der den er hengt opp.

Politispanerne tar med seg den pågrepne 24-åringen, og postkassen.

Å etterforske slike saker er meget krevende, på grunn av at de krever særskilt kompetanse. Politiadvokat Kjetil Jansen

I brevet ligger det MDMA, som er virkestoffet i ecstacy. Mengden tilsvarer 200 gram amfetamin. En brukerdose amfetamin ligger på 20 til 150 milligram, ifølge Helsedirektoratet.

Nye gutter på gulvet

Triller piller: Nettverket Foxhound Norway, som låner navn og logo fra et dataspill, pusher piller og halusinogener fra flere kryptomarkeder. Foto: Skjermdump

27. september 2014, Foxhound Norway's butikk på  kryptomarkedet Silk Road 2.0.

Det har vært «høstrengjøring» i et av de største norske nettverkene, som kaller seg «Foxhound Norway». Nettverket har stått for over 800 salg av narkotika, ifølge Adresseavisens gjennomgang. Nå beklager nettverket overfor kunder som har blitt berørt av omorganiseringen, og lover bot og bedring:

«Har ansatt nye medlemmer i teamet og relokalisert hele operasjonen. Endelig begynner ting å falle på plass»

Personene bak Foxhound Norway dominerer det norske markedet for psykedeliske stoffer, hallusinogener som LSD og stoffer med navn fra mindre kjente bokstav- og tallkombinasjoner.

Foxhound Norway selger i tillegg MDMA, Rivotril, Xanax, Valium. Vareutvalget består av 73 produkter. Forskjellige stoffer, ulike mengder.

Det er den store pågangen som har ført til at virksomheten må utvides. Foxhound Norways nye «operatører» har fått streng beskjed om at merkenavnet ikke skal lide som følge av utskiftninger i organisasjonen.

«De skal holde det samme høye kundeservice nivået vi alltid har levert»   

Da Adresseavisen kontakter Foxhound Norway i forbindelse med denne saken krever nettverket identitetspapirer.

- Du kan spare deg tid ved å si at vi ikke svarer på et eneste ord uten at du sender en scannet kopi av ID kortet eller pressekortet ditt først.

Etter å ha mottatt legitimasjonen, slutter Foxhound Norway å svare.

Høsten 2013, to måneder før FBI pågrep den 29 år gamle speideren i San Franscico etter en to år lang etterforskning, ble en ny avdeling opprettet hos Kripos: Seksjonen for internettrelatert etterforskning.

- Samlet sett vil det være miljøet som har mest kompetanse på internettrelatert etterforskning i Norge, sier presseansvarlig Dahl Nilssen. 

Seksjonen skal utvides til å omfatte rundt 15 personer i begynnelsen av 2015.

- Vi er i ferd med å bygge opp større kapasitet, kunnskap og kompetanse på området, sier Eivind Borge, leder av avdeling for Taktisk etterforskning ved Kripos.

Totalt var over dobbelt så mange personer involvert i Skåne-politiets opprulling av nettverket til den svenske 30-åringen som sto for 1880 narkotikahandler på sju måneder.

Etter at mannen fikk åtte år i fengsel i vår, fortsatte etterforskeren Jimmy Arkenheim spaningen på det mørke nettet. Det har ført til flere andre dommer i 2014, på tre, fem og sju års fengsel for omfattende narkotikasalg.

- Internettspaning er veldig, veldig viktig. Men det tar tid, sier han.

Ifølge presseansvarlig Ida Dahl Nilssen i Kripos, har politiet i 2014 «en målsetting om å være mer tilstede på internett enn tidligere».

En erfaren norsk politietterforsker har også hørt den uttalelsen. Han tror at det blir veldig vanskelig for politidistriktene å følge opp det som skjer i mørke hjørner av nettet.

- Det er sagt fra politisk hold at politiet skal ha større tilstedeværelse på internett. Men internett er stort. Jeg tror ikke en gang 30 000 polititjenestemenn på nett hadde hatt kapasitet til å fange opp det som skjer.

I Skåne har nybrottsarbeidet ført til at politi fra hele Sverige, og flere land renner ned dørene hos länskriminalen for å lære. Jimmy Arkenheim har hatt besøk fra Danmark, og vært i kontakt med kolleger fra Østerrike og Tyskland.

I oktober 2014 var det fortsatt stille fra naboen.

- Nei, Norge har vi ikke hørt noe fra, sier han.